Jeg hadde andre planer om hva dette innlegget skulle handle om, men det får vente. I stedet vil jeg ta for meg noe som har skjedd nylig. For to dager siden, for å være nøyaktig. Det skjedde på en ellers god dag, jeg hadde skaffet meg Audiosurf på Steam og var egentlig ganske lykkelig. Men så kom nyheten som skulle ødelegge hele dagen - Gamer.no forlater Tek.no nettverket. Det høres kanskje ikke veldig ille ut, men for meg er det et stort tap. Jeg har i det siste vært uhyre mye innom Gamer og diskusjon.no, som er forumet som var koblet sammen med Gamer. Jeg hadde knyttet meg ordentlig til begge parter, og å lese på Gamer og diskutere på diskusjon.no var blitt en del av hverdagen. Men nå skal Gamer skille lag med Tek.no, eid av Edda Media. Og når Gamer drar, får de ikke lenger noe forhold med Diskusjon. Og hva er grunnen til at de skiller lag? Inntil i går visste ingen av brukerene sikkert, men de visste at det måtte være en konflikt mellom Edda Media og Gamer. Men så, i går, kom Dagbladet med følgende: Altså dreier det seg om penger. Jeg har aldri brydd meg noe særlig om Edda Media, men etter å ha fått høre dette føler jeg kun én ting, nemlig hat. Hvis det Dagbladet skriver er sant, virker det som om Edda Media har skvist Gamer ut av Tek.no (resten av artikkelen kan leses her). Men er dette egentlig en dårlig ting? Flere folk mener at Edda Media fikk dårlig innflytelse på Gamer, og at de ville ha forandringer. Hvis dette er tilfellet er det egentlig bare bra at Gamer går sin egen vei. Hvis sjefsredaktør Tor-Steinar Nastad Tangedal og resten av skribentene i Gamer.no klarer å stable en ny side på beina, og i tillegg ordner et bra forum, kan dette bli snudd til noe possitivt. Gamer.no har lenge vært Norges største (og beste) spillnettsted, og det er trist det måtte bli slik. Men all ære til Gamer, jeg vet at mange trofaste brukere vil droppe Tek.no og Diskusjon.no for å følge med dem, inkludert meg. Gamers midlertidige nettsted kan bli funnet her. Jeg håper flere vil ta initiativet og følger med til Gamers nye nettsted, den dagen det måtte komme. Lykke til, Gamer! -Shampoo En kilde med nær tilknytning til Gamer.no-redaksjonen kan fortelle Dagbladet.no at uenigheten mellom partene oppsto etter at Edda Media, som eier 50 prosent av nettsiden, ifjor vår ville kjøpe opp de resterende eierandelene av sjefredaktør Tor-Steinar Nastad Tangedal.
Tilbudet skal ha blitt oppfattet som svært lavt, og Edda var ifølge kilden ikke interessert i å møtes på midten ved mottilbudet som ble gitt, og aksepterte heller ikke et forslag om å gjennomføre en nøytral verdivurdering fra en tredjepart. Forhandlingene brøt sammen forrige uke, og dagens stenging av nettsiden kom brått på både medarbeidere og lesere av nettstedet.
lørdag 31. januar 2009
Far vel, Gamer
fredag 16. januar 2009
2009 - Hva gleder vi oss til?
Da er 2009 endelig her, og både 2008 og vinterferien har vi lagt bak oss. 2008 har, som sagt, vært et meget godt spillår, og det ser ut til at 2009 kan bli et like godt år for oss gamere. Mega-oppfølgere venter, samt nye og spennende prosjekter. Jeg skal nå ta for meg de spillene jeg har størst forventning til:
Dragon Age: Origins
BioWare er blandt mange, med inkludert, regnet som de største rollespill-utviklerne noensinne.
Med titler som Baldur's Gate, Neverwinter Nights og Star Wars: Knights of the old Republic er det alltid satt stor forventning til BioWares spill. Det forrige spillet deres, Mass Effect, infridde til de grader, og ble regnet som en suksess både kritikkmessig og salgsmessig. Deres nyeste spill
er Dragon Age: Origins, og er en spirituell oppfølger til Baldur's Gate, som etter min mening er et av de aller beste spillene noensinne laget. Dragon Age skal bli et voksent, mørkt og blodig spill hvor handlingene dine skal få konsekvenser utover resten av spillet. Det skal selvfølgelig være flere dialog-muligheter, slik BioWare alltid har i spillene sine. Spillet skal ha forskjellige klasser og raser å velge mellom når du begynner, og det du gjør i start-perioden av spillet skal ha mye å si om konsekvensene utover. Vi blir også lovet det klassiske kampsystemet hvor du leder en gruppe andre mennesker du møter i spillet, som er med deg og sloss. Det jeg har sett av Dragon Age hittil gir meg frysninger nedover ryggen, jeg gleder meg!
F.E.A.R 2: Project Origin
F.E.A.R var et spill som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg mer enn en gang. Jeg må innrømme at det ikke var før nylig jeg turte å spille gjennom spillet, da jeg var vettskremt første gang jeg prøvde for noen år siden. Et flott spill, som nå har fått annonsert en oppfølger. Det var noe tull med navnet, så i starten skulle F.E.A.R 2 bare hete Project Origin og bare være en spirituell oppfølger, men nå er alle rettigheter på plass, og F.E.A.R 2: Project Origin blir nå en direkte oppfølger til eneren, men med en annen hovedperson. Jeg må også tilstå at jeg ikke har lest noe særlig om F.E.A.R 2 før inntil nylig, men det jeg har sett virker svært lovende. Utviklerne Monolith lover et blodig, skummelt spill som (forhåpentligvis) kan måle seg med forgjengeren. Vi får naturligvis gjennsyn med Alma, den ekle, svarthårete jentungen som skremte vettet av oss i første spill.
Starcraft II
Det første Starcraft er et av de aller beste RTS- (realtime strategy) spillene jeg har spilt, og ble skapt av geniene i Blizzard. Nå får endelig spillet som ble nærmest som en nasjonalsport i Korea
en etterlengtet oppfølger. Starcraft II er et av spillene jeg gleder meg aller mest til i år, og alt jeg
har sett av det hittil har gitt meg gåsehud. Det ser utrolig pent ut, og gameplayet virker som om
det er på plass. At Blizzard har delt opp spillet i tre deler til hver av de tre rasene gjør meg ingenting, da dette forhåpentligvis gir hver enspillermodus enda mer innhold. Det første spillet, Wings of Liberty, fokuserer på Terran (menneske)-rasen, og vi får gjennsyn med Jim Raynor og Kerrigan. Spillet skal fokusere på en konflikt mellom disse to. Dette spillet er det jeg tror har minst sjangs til å floppe, da kvalitetsbevisste Blizzard ikke har gitt ut et dårlig spill så lenge jeg kan huske (inkludert Lost Vikings!). Gud, som jeg lengter etter dette!
Darkfall
Kanskje et litt pussig valg dette her, men Darkfall er det eneste MMOet jeg har vært ordentlig interessert i på mange år. MMO-sjangeren skriker etter noe nytt, jeg føler jeg har fått nok av auto-attack og evig grinding for å nå toppnivået. Jeg håper inderlig Darkfall kan blåse et friskt pust i sjangeren, å revolusjonere et konsept som ikke har blitt forandret på mange år. Skaperne av Darkfall er opprinnelig fra Norge, men har flyttet til Hellas for å holde seg unna ekstrakostnader i Norge. Darkfall vil være et MMORPG, men vil være forskjellig fra alt annet som har kommet de siste årene. Det vil være FPS, altså slik at man ser gjennom karakterens øyne, og man bestemmer selv når man vil angripe. Altså, når man klikker med venstre musetast, angriper man. De aller fleste MMO's der ute har det slik at når du trykker på en feinde og velger "angrip" vil karakteren din automatisk slå i et fast tempo, noe som etterhvert blir udregelig kjedelig. Darkfall har også friendly-fire, altså at man kan skade sine egne lagkamerater hvis man treffer dem, og heale sine fiender om det skulle skje. Det vil heller ikke bli levler på vanlig måte, man må trene opp skill i de grenene man måtte ønske, svinger du sverdet blir du bedre med sverd
, kaster du magi blir du bedre med magi, etc. Darkfall er det spillet jeg er mest usikker på på denne lista, men om utviklerne innfrir blir det dog et av de beste!
Heavy Rain
Fahrenheit er et eksempel på et spill hvor historien er satt i fokus. Det var et flott spill, men tapte seg på slutten. Jeg håper og tror Quantic Dream og David Cage klarer å gjøre sitt neste spill, Heavy Rain, like godt fullt ut som Fahrenheit burde vært. Heavy Rain er også et spill med historien i fokus, jeg vet egentlig ikke så mye om gameplayet. Men utviklerne lover oss et
.jpg)
voksent spill, og ønsker å få oss til å føle noe. Det handler om en ung kvinne som drar til et hus
for å utforske en kriminalsak. Hvis du spiller gjennom det én gang, og er veldig forsiktig, vil eieren av huset snart komme hjem, og du vil ha muligheten for å rømme. Hvis du spiller det en
gang til, og kanskje knuser en glassflaske, vil eieren oppdage glasskårene og lete etter deg når han kommer. Du kan bli fanget, og oppdage at den gale gjerningsmannen har et "museum" av utsoppede kvinner på loftet (som en gang har levd). Det er å høre slike ting som gjør at jeg sikler etter Heavy Rain, og ser for meg de uendelige mulighetene. For å si det sånn: En vanlig film har et manus på 100-120 sider. Heavy Rain har et manus på 2000 sider. Et av 2009 mest spennende og interessante spill, som vil revolusjonere spillindustrien om jeg for det som jeg vil!
Det var en kort oppsumering av de spillene jeg gleder meg mest til i år (ikke prioritert rekkefølge). Det er mange andre spill som kunne få plass på lista, men det var disse fem jeg hadde mest å fortelle om. Spillåret 2009 blir vanvittig innholdsrikt, som 2008, så den lille lista jeg skrev her er alt for liten til å dekke hele året. Andre spill jeg gleder meg til er: Killzone 2, Alan Wake, Mafia II, Uncharted 2, Bioshock 2: Sea of Dreams, World in Conflict: Soviet Assault, Dungeon Hero, Stormrise, The Sims 3, Divine Divinity 2: Ego Draconis og Empire: Total War. Merk at jeg ikke setter opp spill på lista som det er urealistisk at skal komme i 2009, som Diablo III, Mass Effect 2, Beyond Good and Evil 2 og God of War III men jeg gleder meg like fullt til dem! (De to sistnevnte er det mulig at kommer i år, men ingenting er sikkert)
Noe sier meg at dere begynner å bli lei listene mine. Selv elsker jeg lister, og det er slike artikler jeg liker best. Men jeg regner med at nest blogg-innlegg vil bli en mer "fri" artikkel om ting jeg tenker på i hverdagen (takk for inspirasjon, MiSP!). Husk at jeg er ny på dette! Føler jeg begynner å lære, se for eksempel at jeg har lagt til bilder denne gangen. Jeg lærer fra dere, så kom gjerne med innspill i kommentar-boksen om hva jeg kan gjøre for å bli en bedre blogger. Er for eksempel dette avsnittet hvor jeg snakker direkte til dere overflødige? Si hva du føler!
-Shampoo
PS: Skal på ferie, så det kan bli en stund til neste innlegg.
søndag 4. januar 2009
Game of the Year - 2008
Da var vi godt inne i 2009, og har lagt et meget godt spillår bak oss. Trass finanskrise og uoppfylte løfter av regjeringen, hae 2008 vært et fyldig spillår, med en drøss utrolig gode spill. Jeg kommer her ydmykt med en liste over mine SUBJEKTIVE meninger om hva som er årets beste spill, årets overraskelse og årets skuffelse:
Årets spill:
5. Grand Theft Auto IV
Rockstar er kjent for å stå bak en drøss genistreker, og det er selvfølgelig Grand Theft Auto-serien de er mest kjent for. Serien er like elsket som den er hatet, og har skapt like mange gleder som kontroverser. En ikke så ukjent advokat har endelig mistet sitt advokatembete, så forhåpenligvis kan serien nå leve litt mer i fred. Jeg trodde Rockstar hadde nådd toppen med GTA: San Andreas, men der tok jeg feil. GTA: IV er et episkt, blodig og voksent spill (som allikevel spilles av mindreårige) som tar serien til nye høyder. Spillet har en god story, med mange karakterer vi bryr oss om, og gameplayet har like mye gladvold som alltid. Herlig!
4. Metal Gear Solid 4
Hideo Kojima blir ansett som en av verdens beste spillutviklere på grunn av hans fremragende arbeid med Metal Gear Solid-serien. Alle spillene i serien har vært storslagne, og det alle forsøte Metal Gear-spillet var både nyskapende og godt (etter det jeg har hørt, har desverre ikke spilt dette). I tillegg til action/stealth-gameplay er serien vel kjent for sin strålende historie. Historien tar (visstnok) slutt i det (hittil) siste spillet i serien, Metal Gear Solid 4. I fjerde spill i serien spiller vi igjen som Snake, bare denne gangen i en eldre version. Det er vanskelig å si for mye om spillet uten å røpe historien, men jeg kan si at både gameplayet og historien er like god som alltid. Imponerende!
3. Lost Odyssey
Mistwalkers er kjente i Japan for sine østlige rollespill Blue Dragon. Jeg har spilt disse, og syntes de var gode. Men de var ikke ekstremt gode. Jeg hadde derfor relativt store forhåpninger til deres nyeste spill, Lost Odyssey på Xbox 360. De ble innfridd så det sang. Lost Odyssey er ikke bare et spill, det er som en "spillmatisert" bok. Utviklerne har faktisk leid inn forfattere til å skrive historien, så det er ikke rart at storyen i spillet er den beste storyen i et spill i år (med mulig delt førsteplass med MGS4). Østlige rollespill er ikke som vestlige, de er linære og har forhåndsbestemte karakterer, og i Lost Odyssey spiller du som den udødelige Kaim, som har levd i 1000 år og kan ikke dø, i tillegg til at han har mistet hukommelsen. Personene bryr du deg virkelig om, og det var mer en en gang jeg var nødt til å felle en tåre eller to. Skal ikke si for mye om spillet, men for det meste løper du rundt fra sted til sted og kjemper turbaserte kamper mot monstre som kommer på tilfeldige tidspunkter (noen ganger møter du bosser til bestemte tidspunkter, såklart). Av og til ser du ting som får deg til å låse opp minner, eller drømmer, som er flere sider med tekst du kan lese (eller spole forbi). Ja, kun tekst. Dette høres kanskje forferdelig kjedelig ut, men historien veier opp for alt negativt i spillet. Fantastisk!
2. Gears of War 2
Epic Games har lagd gode skytespill gjennom tidene i Unreal-serien. Jeg synes de overgikk seg selv, og de fleste andre utviklere, da de lagde Gears of War. Et spill som hadde alt, da spesielt gameplay, som innebar nedslakting av utallige horder aliens. Jeg hadde store horhåpninger til Gears 2, men regnet ikke med at den faktisk skulle bli bedre enn det første. Epic Games lever virkelig opp til navnet sitt her, og nok en gang trår du inn i skoene til Marcus Fenix, som igjen leder Delta Squad i kamp mot de ikke så hyggelige locustene. Her deltar du igjen i episke kamper, og du besøker utrolige områder, som er både vakre og stygge på en gang. Et voksent, blodig spill som enhver gamer må få med seg. Åja, grafikken er heller ikke så værst. Episk!
1. Little Big Planet
Media Molecule ble stiftet av fire tidligere Lionhead Stuidos (skaperne av Fable og Black & White spillene), og har hittil bare lagd ett spill, som er en vidreføring av Mark Healey's idé mens han jobbet i Lionhead, Rag Doll Kung Fu. De har jobbet med ideen siden 2006, og endte opp med Little Big Planet. Og for en start! Little Big Planet er etter min mening det klart beste spillet til PS3 hittil. Det er et lite, søtt plattformspill med en avansert grafikkmotor og god grafikk. Sånn sett fungerer spillet svært godt som selvstendig plattformspill i historie modusen, hvor du styrer den sjarmerende lille Sackboy. Men hva som gjør LBP unikt og fantastisk er det faktum at du kan lage dine egne brett. Dette gjøres enkelt in-game, og du kan både dekorere, skape nye ting, og være så kreativ du kan på dette området. Du får tak i ting du bruker i skaper-modusen i story-mode, og utviklerne har kun brukt redskaper du kan bruke på disse brettene, så mulighetene er uendelige. Det beste av alt er at alt du skaper kan bli delt på internett med andre mennesker! Dere kan spille brettene deres sammen, dele, og tilogmed skape brett sammen. Mitt favorittspill fra 2008, og et av de beste spillene skapt siden årtusenskiftet! Utrolig!
Årets Skuffelse:
Alone in the Dark
Jeg har ikke spil alle spillene i serien Alone in the Dark, men de jeg har spilt gav meg forventninger til det siste i serien. Desverre klarte det ikke å innfri. Det er rett og slett dårlig. Eden Stuidos har prøvd mange nyskapende ting, men selv de grunnleggende elementene har gått galt. Jeg gadd aldri å spille gjennom hele, og det sier vel det meste (jeg spiller som regel gjennom ALT jeg starter på). Skuffende.
Årets Overraskelse:
Pure
Jeg hadde knapt hørt om dette ATV-spillet før det stod i butikkhyllene. Det har fått svært god mottagelse i media, og jeg måtte prøve det ut. Et spill jeg ikke hadde noen forhåpninger til ble et av årets racinspill, med kule stunts, fart og moro. Vakker grafikk og engasjerende kjøring førte til at dette ble et av de få racingspillene jeg skaffet meg i år. Overraskende!
Ja, det var kort om de store titlene i spillverdenen 2008, og jeg håper du hadde glede av å lese om dem. Dette er som sagt subjektive meninger, men del gjerne med meg i kommentarboksen hvilke spill DU mener er årets beste, eller værste!
-Shampoo
Årets spill:
5. Grand Theft Auto IV
Rockstar er kjent for å stå bak en drøss genistreker, og det er selvfølgelig Grand Theft Auto-serien de er mest kjent for. Serien er like elsket som den er hatet, og har skapt like mange gleder som kontroverser. En ikke så ukjent advokat har endelig mistet sitt advokatembete, så forhåpenligvis kan serien nå leve litt mer i fred. Jeg trodde Rockstar hadde nådd toppen med GTA: San Andreas, men der tok jeg feil. GTA: IV er et episkt, blodig og voksent spill (som allikevel spilles av mindreårige) som tar serien til nye høyder. Spillet har en god story, med mange karakterer vi bryr oss om, og gameplayet har like mye gladvold som alltid. Herlig!
4. Metal Gear Solid 4
Hideo Kojima blir ansett som en av verdens beste spillutviklere på grunn av hans fremragende arbeid med Metal Gear Solid-serien. Alle spillene i serien har vært storslagne, og det alle forsøte Metal Gear-spillet var både nyskapende og godt (etter det jeg har hørt, har desverre ikke spilt dette). I tillegg til action/stealth-gameplay er serien vel kjent for sin strålende historie. Historien tar (visstnok) slutt i det (hittil) siste spillet i serien, Metal Gear Solid 4. I fjerde spill i serien spiller vi igjen som Snake, bare denne gangen i en eldre version. Det er vanskelig å si for mye om spillet uten å røpe historien, men jeg kan si at både gameplayet og historien er like god som alltid. Imponerende!
3. Lost Odyssey
Mistwalkers er kjente i Japan for sine østlige rollespill Blue Dragon. Jeg har spilt disse, og syntes de var gode. Men de var ikke ekstremt gode. Jeg hadde derfor relativt store forhåpninger til deres nyeste spill, Lost Odyssey på Xbox 360. De ble innfridd så det sang. Lost Odyssey er ikke bare et spill, det er som en "spillmatisert" bok. Utviklerne har faktisk leid inn forfattere til å skrive historien, så det er ikke rart at storyen i spillet er den beste storyen i et spill i år (med mulig delt førsteplass med MGS4). Østlige rollespill er ikke som vestlige, de er linære og har forhåndsbestemte karakterer, og i Lost Odyssey spiller du som den udødelige Kaim, som har levd i 1000 år og kan ikke dø, i tillegg til at han har mistet hukommelsen. Personene bryr du deg virkelig om, og det var mer en en gang jeg var nødt til å felle en tåre eller to. Skal ikke si for mye om spillet, men for det meste løper du rundt fra sted til sted og kjemper turbaserte kamper mot monstre som kommer på tilfeldige tidspunkter (noen ganger møter du bosser til bestemte tidspunkter, såklart). Av og til ser du ting som får deg til å låse opp minner, eller drømmer, som er flere sider med tekst du kan lese (eller spole forbi). Ja, kun tekst. Dette høres kanskje forferdelig kjedelig ut, men historien veier opp for alt negativt i spillet. Fantastisk!
2. Gears of War 2
Epic Games har lagd gode skytespill gjennom tidene i Unreal-serien. Jeg synes de overgikk seg selv, og de fleste andre utviklere, da de lagde Gears of War. Et spill som hadde alt, da spesielt gameplay, som innebar nedslakting av utallige horder aliens. Jeg hadde store horhåpninger til Gears 2, men regnet ikke med at den faktisk skulle bli bedre enn det første. Epic Games lever virkelig opp til navnet sitt her, og nok en gang trår du inn i skoene til Marcus Fenix, som igjen leder Delta Squad i kamp mot de ikke så hyggelige locustene. Her deltar du igjen i episke kamper, og du besøker utrolige områder, som er både vakre og stygge på en gang. Et voksent, blodig spill som enhver gamer må få med seg. Åja, grafikken er heller ikke så værst. Episk!
1. Little Big Planet
Media Molecule ble stiftet av fire tidligere Lionhead Stuidos (skaperne av Fable og Black & White spillene), og har hittil bare lagd ett spill, som er en vidreføring av Mark Healey's idé mens han jobbet i Lionhead, Rag Doll Kung Fu. De har jobbet med ideen siden 2006, og endte opp med Little Big Planet. Og for en start! Little Big Planet er etter min mening det klart beste spillet til PS3 hittil. Det er et lite, søtt plattformspill med en avansert grafikkmotor og god grafikk. Sånn sett fungerer spillet svært godt som selvstendig plattformspill i historie modusen, hvor du styrer den sjarmerende lille Sackboy. Men hva som gjør LBP unikt og fantastisk er det faktum at du kan lage dine egne brett. Dette gjøres enkelt in-game, og du kan både dekorere, skape nye ting, og være så kreativ du kan på dette området. Du får tak i ting du bruker i skaper-modusen i story-mode, og utviklerne har kun brukt redskaper du kan bruke på disse brettene, så mulighetene er uendelige. Det beste av alt er at alt du skaper kan bli delt på internett med andre mennesker! Dere kan spille brettene deres sammen, dele, og tilogmed skape brett sammen. Mitt favorittspill fra 2008, og et av de beste spillene skapt siden årtusenskiftet! Utrolig!
Årets Skuffelse:
Alone in the Dark
Jeg har ikke spil alle spillene i serien Alone in the Dark, men de jeg har spilt gav meg forventninger til det siste i serien. Desverre klarte det ikke å innfri. Det er rett og slett dårlig. Eden Stuidos har prøvd mange nyskapende ting, men selv de grunnleggende elementene har gått galt. Jeg gadd aldri å spille gjennom hele, og det sier vel det meste (jeg spiller som regel gjennom ALT jeg starter på). Skuffende.
Årets Overraskelse:
Pure
Jeg hadde knapt hørt om dette ATV-spillet før det stod i butikkhyllene. Det har fått svært god mottagelse i media, og jeg måtte prøve det ut. Et spill jeg ikke hadde noen forhåpninger til ble et av årets racinspill, med kule stunts, fart og moro. Vakker grafikk og engasjerende kjøring førte til at dette ble et av de få racingspillene jeg skaffet meg i år. Overraskende!
Ja, det var kort om de store titlene i spillverdenen 2008, og jeg håper du hadde glede av å lese om dem. Dette er som sagt subjektive meninger, men del gjerne med meg i kommentarboksen hvilke spill DU mener er årets beste, eller værste!
-Shampoo
fredag 26. desember 2008
Julen - følelsen av å være bortskjemt
Da er julen over for denne gang. De fleste har vel blitt ferdige med å åpne gaver, og driver kanskje og rydder opp litt, eller besøker familien i romjula. Det siste er akkurat det som skjer her hjemme, noe som egentlig er litt kjipt. Jeg fikk nemlig altfor mange spill til jul. 12 nye spill pryder nå hyllene mine (spillhyllene), noe jeg egentlig synes er litt for mye. OK, det er akkurat passe, men jeg ble litt satt ut da jeg åpna spill etter spill etter spill. Noen av dem hadde jeg fra før, og er blitt enten borte eller ødelagt. Noen andre er spill jeg har hatt lyst på lenge, men som kom såppas sent på året at jeg for lengst har brukt opp pengene mine på andre spill. Uansett, jeg fikk følgende:
Til PC: World in Confict, Fallout 2, Fallout 3 (Har det på PS3, men vil ha G.E.C.K og mods)
Til Xbox 360: Gears of War, Gears of War 2 Limited Editon, Mass Effect
PS2: God of War, God of War 2
PS3: Mirror's Edge, Prince of Persia, Guitar Hero World Tour Complete Band Pack, og sist, men ikke minst, Little Big Planet!
God of War 1 & 2 og GeoW 1 er de spillene som er blitt borte/ødelagt. Little Big Planet, som er et av mine desidert favorittspill i år, har jeg hittil bare lånt av en venn, som kom tidlig i desember og ville ha det tilbake. Jeg ble rett og slett litt paff, og dagene føltes tomme. Nå er det heldigvis tilbake på hyllen, og det var det første jeg spilte 1.juledag, og er like fantastisk fortsatt. Har fått sniket meg til å spille Mass Effect et par timer, og det virker veldig lovende.
Nok om det. Jeg har som sagt, vært mye hos familien i det siste, litt for mye for mye etter min smak. Med så mange praktspill jeg må pløye meg gjennom, går familiebesøkene rett og slett for det meste til nedtelling til vi skal hjem igjen. Du synes kanskje dette høres sykt ut, som om jeg er en tragisk no-lifer uten mye annet å gjøre enn å spille spill. Det er feil, jeg blir bare så oppgitt når jeg nå har vært på familiemiddager hver dag i over en uke, og flere venter. Jeg setter pris på å besøke dem, men det kan bli litt for mye av det gode.
Derfor gleder jeg meg faktisk til ferien er over, for selv om jeg har liten tid til å spille da, har jeg desto mindre tid nå, hvor sprøtt det enn høres ut. Som en konklusjon, jeg er veldig fornøyd med årets julegaver (fortell gjerne hva dere har fått av spill i kommentarboksen), men irriterer meg over at jeg får så liten tid til å spille dem. Jeg bruker faktisk tid jeg kan bruke på å spille til å blogge... Snakkes senere, Sackboy venter!
-Shampoo
Til PC: World in Confict, Fallout 2, Fallout 3 (Har det på PS3, men vil ha G.E.C.K og mods)
Til Xbox 360: Gears of War, Gears of War 2 Limited Editon, Mass Effect
PS2: God of War, God of War 2
PS3: Mirror's Edge, Prince of Persia, Guitar Hero World Tour Complete Band Pack, og sist, men ikke minst, Little Big Planet!
God of War 1 & 2 og GeoW 1 er de spillene som er blitt borte/ødelagt. Little Big Planet, som er et av mine desidert favorittspill i år, har jeg hittil bare lånt av en venn, som kom tidlig i desember og ville ha det tilbake. Jeg ble rett og slett litt paff, og dagene føltes tomme. Nå er det heldigvis tilbake på hyllen, og det var det første jeg spilte 1.juledag, og er like fantastisk fortsatt. Har fått sniket meg til å spille Mass Effect et par timer, og det virker veldig lovende.
Nok om det. Jeg har som sagt, vært mye hos familien i det siste, litt for mye for mye etter min smak. Med så mange praktspill jeg må pløye meg gjennom, går familiebesøkene rett og slett for det meste til nedtelling til vi skal hjem igjen. Du synes kanskje dette høres sykt ut, som om jeg er en tragisk no-lifer uten mye annet å gjøre enn å spille spill. Det er feil, jeg blir bare så oppgitt når jeg nå har vært på familiemiddager hver dag i over en uke, og flere venter. Jeg setter pris på å besøke dem, men det kan bli litt for mye av det gode.
Derfor gleder jeg meg faktisk til ferien er over, for selv om jeg har liten tid til å spille da, har jeg desto mindre tid nå, hvor sprøtt det enn høres ut. Som en konklusjon, jeg er veldig fornøyd med årets julegaver (fortell gjerne hva dere har fått av spill i kommentarboksen), men irriterer meg over at jeg får så liten tid til å spille dem. Jeg bruker faktisk tid jeg kan bruke på å spille til å blogge... Snakkes senere, Sackboy venter!
-Shampoo
tirsdag 23. desember 2008
Drømmefall - Gi oss en oppfølger!
Den er nå lille julaften. Her i huset har vi blitt ferdige med gave-innhandlinger, rengjøring og pynting. Jeg skal gi bort min Stasjonære PC til lillebroren min i julegave, siden jeg har fikk en bærbar som er mye bedre for noen måneder siden (Qosmio X300).
I det siste har jeg skyntet meg med å tømme PCen, og gjøre den klar for broren min. Jeg har blandt annet fullført noen spill jeg hadde begynt på, jeg ville jo ikke starte på nytt med den bærbare. Et av disse spillene var Drømmefall: Den Lengste Reisen. Et spill av norske FunCom, som jeg skaffet meg Collector's Edition av for et par måneder siden. Jeg fikk startet litt på det for en stund siden, men grunnet personlige årsaker fikk jeg aldri fortsatt med det. Jeg tenkte jeg skulle gjøre et skippertak og pløye meg gjennom det, slik at PCen min var klar til å gis bort.
Gjett om jeg er glad for at jeg gjorde det!
Da jeg fortsatte å spille, var jeg på kapittel 2 eller 3. Det var med andre ord en del igjen på spillet, så jeg tenkte jeg måtte kjappe meg. Det klarte jeg ikke. Spillet rev meg etterhvert med med historien, slik som få andre spill har gjort med meg før, så jeg ble pent nødt til å kose meg med spillet. Jeg har ikke tid til å komme med en lang anmeldelse, men jeg kan si at historien er blandt de aller beste jeg har opplevd i et spill noensinne. Musikken var også fantastisk, og stemmeskuespillet var på topp. Jeg spilte gjennom med engelsk tale, men byttet stadig til norsk for å høre hvordan de norske stemmene var. Jeg kjente igjen mange stemmer, som Nils Vogt og Erik Skøld. Jeg syntes kontrollene var ubehagelige i starten, men jeg ble fort vandt til dem. De fleste gåtene var ganske enkle, men jeg måtte bryne meg på et par. Grafikk er aldri veldig viktig i spill, men Drømmefall hadde vakre og kreative omgivelser og mennesker, selv om det ikke er det mest teknologisk overlegne på den fronten (det er jo fra 2006). Kampsystemet, derimot, er ikke mye å skryte av, men det er et greit avbrekk fra gåteløsningen og utforskningen. Apropos, jeg elsker å utforske stedene, særlig Arkadia, den magiske verdenen. Det er mange artige detaljer, og jeg har prøvd å snakke med absolutt alle personene i spillet. Alt i alt var det et fantastisk spill, som jeg gir en solid 9/10.
Men det er én ting som plager meg. Slutten. Den var veldig bra, det er ikke det. Men den skriker etter en oppfølger. Jeg vet FunCom har sagt at de jobbet med dem, men også at de har lagt de til side mens de jobber med utgitte Age of Conan og The Secret World. Mange tanker flyr rundt i hodet mitt nå. Med tanke på at AoC ikke har blitt noen stor suksess enda, funderer jeg mye på hva som skjer hvis The Secret World ikke blir noen suksess heller. Hva om FunCom går konkurs? Jeg er den typen som er nødt til å få med meg hele historien når jeg først har begynt på noe, om det så er et spill, en film eller en bok. Jeg kommer med andre ord til å kjøpe Den Lengste Reisen (første spill i serien) i løpet av en uke, og spille gjennom det. Jeg er derfor livredd for at noe skal skje, og at FunCom aldri får utviklet oppfølgeren de har lovet oss. Jeg har sendt mail til Ragnar Tørnquist, skribent og designer for FunCom, og spurt han ut om disse spørsmålene, og jeg skulle gjerne spurt han om mer. Det er nesten så jeg vurderer å finne ut hvor han bor, dra til han og spørre han ut ansikt til ansikt.
Det er ofte jeg tenker på slike ting. Kanskje jeg er paranoid, men jeg får ikke sove godt før jeg finner ut av slike ting. Jeg husker at jeg for noen år siden, da Harry Potter-manien var på sitt verste, var utrolig bekymret for at forfatteren skulle dø, slik at jeg aldri fant ut hvordan det gikk. Det kan sammenlignes med det, ja. Jeg sverger at om jeg vinner ti millioner i lotto, skal jeg snakke med FunCom og gi de pengene om de lover å jobbe vidre med Drømmefall.
Huff, dette ble kanskje ikke et veldig bra blogg-innlegg. Husk at jeg er ny på dette, og bare forteller tanker jeg tar rett ut av hodet mitt. Dette skulle egentlig bli et muntert og lykkelig innlegg om hva jeg regner med å få til jul, men istedet ble det altså det dere ser her. Jeg håper ikke jeg kjedet dere ihjel med dette, ettersom det ikke er sikkert dere interesserer dere for Drømmefall i det hele tatt. Men det var godt å få det ut, da det ikke er noen jeg kjenner utenfor internett som bryr seg om slikt.
Jeg kommer uansett til å skrive i morgen, og fortelle hvilke spill jeg fikk til jul, og så vidre. Jeg vil også informere dere så fort som mulig om jeg skulle få svar fra Ragnar Tørnquist.
-Shampoo
PS: Om noen fra FunCom, eller Ragnar Tørnquist selv, leser dette, legg igjen en kommentar! Fortell hvordan det går i utviklingen av TSW, eller TLJ for den sags skyld. Hva som helst!
I det siste har jeg skyntet meg med å tømme PCen, og gjøre den klar for broren min. Jeg har blandt annet fullført noen spill jeg hadde begynt på, jeg ville jo ikke starte på nytt med den bærbare. Et av disse spillene var Drømmefall: Den Lengste Reisen. Et spill av norske FunCom, som jeg skaffet meg Collector's Edition av for et par måneder siden. Jeg fikk startet litt på det for en stund siden, men grunnet personlige årsaker fikk jeg aldri fortsatt med det. Jeg tenkte jeg skulle gjøre et skippertak og pløye meg gjennom det, slik at PCen min var klar til å gis bort.
Gjett om jeg er glad for at jeg gjorde det!
Da jeg fortsatte å spille, var jeg på kapittel 2 eller 3. Det var med andre ord en del igjen på spillet, så jeg tenkte jeg måtte kjappe meg. Det klarte jeg ikke. Spillet rev meg etterhvert med med historien, slik som få andre spill har gjort med meg før, så jeg ble pent nødt til å kose meg med spillet. Jeg har ikke tid til å komme med en lang anmeldelse, men jeg kan si at historien er blandt de aller beste jeg har opplevd i et spill noensinne. Musikken var også fantastisk, og stemmeskuespillet var på topp. Jeg spilte gjennom med engelsk tale, men byttet stadig til norsk for å høre hvordan de norske stemmene var. Jeg kjente igjen mange stemmer, som Nils Vogt og Erik Skøld. Jeg syntes kontrollene var ubehagelige i starten, men jeg ble fort vandt til dem. De fleste gåtene var ganske enkle, men jeg måtte bryne meg på et par. Grafikk er aldri veldig viktig i spill, men Drømmefall hadde vakre og kreative omgivelser og mennesker, selv om det ikke er det mest teknologisk overlegne på den fronten (det er jo fra 2006). Kampsystemet, derimot, er ikke mye å skryte av, men det er et greit avbrekk fra gåteløsningen og utforskningen. Apropos, jeg elsker å utforske stedene, særlig Arkadia, den magiske verdenen. Det er mange artige detaljer, og jeg har prøvd å snakke med absolutt alle personene i spillet. Alt i alt var det et fantastisk spill, som jeg gir en solid 9/10.
Men det er én ting som plager meg. Slutten. Den var veldig bra, det er ikke det. Men den skriker etter en oppfølger. Jeg vet FunCom har sagt at de jobbet med dem, men også at de har lagt de til side mens de jobber med utgitte Age of Conan og The Secret World. Mange tanker flyr rundt i hodet mitt nå. Med tanke på at AoC ikke har blitt noen stor suksess enda, funderer jeg mye på hva som skjer hvis The Secret World ikke blir noen suksess heller. Hva om FunCom går konkurs? Jeg er den typen som er nødt til å få med meg hele historien når jeg først har begynt på noe, om det så er et spill, en film eller en bok. Jeg kommer med andre ord til å kjøpe Den Lengste Reisen (første spill i serien) i løpet av en uke, og spille gjennom det. Jeg er derfor livredd for at noe skal skje, og at FunCom aldri får utviklet oppfølgeren de har lovet oss. Jeg har sendt mail til Ragnar Tørnquist, skribent og designer for FunCom, og spurt han ut om disse spørsmålene, og jeg skulle gjerne spurt han om mer. Det er nesten så jeg vurderer å finne ut hvor han bor, dra til han og spørre han ut ansikt til ansikt.
Det er ofte jeg tenker på slike ting. Kanskje jeg er paranoid, men jeg får ikke sove godt før jeg finner ut av slike ting. Jeg husker at jeg for noen år siden, da Harry Potter-manien var på sitt verste, var utrolig bekymret for at forfatteren skulle dø, slik at jeg aldri fant ut hvordan det gikk. Det kan sammenlignes med det, ja. Jeg sverger at om jeg vinner ti millioner i lotto, skal jeg snakke med FunCom og gi de pengene om de lover å jobbe vidre med Drømmefall.
Huff, dette ble kanskje ikke et veldig bra blogg-innlegg. Husk at jeg er ny på dette, og bare forteller tanker jeg tar rett ut av hodet mitt. Dette skulle egentlig bli et muntert og lykkelig innlegg om hva jeg regner med å få til jul, men istedet ble det altså det dere ser her. Jeg håper ikke jeg kjedet dere ihjel med dette, ettersom det ikke er sikkert dere interesserer dere for Drømmefall i det hele tatt. Men det var godt å få det ut, da det ikke er noen jeg kjenner utenfor internett som bryr seg om slikt.
Jeg kommer uansett til å skrive i morgen, og fortelle hvilke spill jeg fikk til jul, og så vidre. Jeg vil også informere dere så fort som mulig om jeg skulle få svar fra Ragnar Tørnquist.
-Shampoo
PS: Om noen fra FunCom, eller Ragnar Tørnquist selv, leser dette, legg igjen en kommentar! Fortell hvordan det går i utviklingen av TSW, eller TLJ for den sags skyld. Hva som helst!
søndag 21. desember 2008
En Gamer's Blogg
God dag!
Da var jeg også blitt en del av blogging-samfunnet. Jeg har lest en del blogger før, men aldri blogget selv. Jeg håper jeg vil få glede av å blogge, da jeg ser mange andre får nettopp det. I starten vil jeg ta det litt som en dagbok, men forhåpentligvis blir jeg bedre med tiden og lager litt mer profesjonelle blogger.
Uansett, jeg bør informere om dette med en gang. Jeg skal ikke blogge om dagelige opplevesler på skole og fritid, men om min store lidenskap. Nemlig spilling. Jeg foretrekker å kalle det gaming, men for de uinnvidde betyr dette at jeg elsker å spille dataspill, hvor sprøtt dette enn måtte høres ut. Så hvis dette er noe som ikke interesserer deg overhodet, foreslår jeg at du enten lukker denne bloggen, eller utforsker mer om gaming og prøver det ut litt selv for å se om det er noe for deg. Spill er et fantasisk medie som har vokst seg gigantisk de siste årene, og jeg håper at enda flere vil interessere seg for det etterhvert.
For dere gamere der ute, jeg vil for det meste skrive slik gamere vil forstå, så ikke bekymre dere om at jeg kommer til å forklare hvert bidige fenomen som ikke-gamere ikke vet om. Men jeg kommer til å forklare et par ord slik at nybegynnere skjønner litt også.
Jeg kommer til å blogge om gaming-opplevelsene jeg har hatt den siste tiden, men også om hva jeg tror om spill som kommer i fremtiden, samt noen små anmeldelser nå og da. Jeg vil også kommentere andre ting jeg føler for, som uttalelser fra spillutviklere, osv. Jeg håper dere vil finne bloggen min interessant, eller i det minste at det faktisk er noen som leser dette. Jeg setter stor pris på kommentarer, og deltar gjerne i diskusjoner.
Mer var det ikke å si for denne gang. Jeg blogger så snart jeg har noe å blogge om, og håper å få en stor og god blogg til slutt!
-Shampoo
Da var jeg også blitt en del av blogging-samfunnet. Jeg har lest en del blogger før, men aldri blogget selv. Jeg håper jeg vil få glede av å blogge, da jeg ser mange andre får nettopp det. I starten vil jeg ta det litt som en dagbok, men forhåpentligvis blir jeg bedre med tiden og lager litt mer profesjonelle blogger.
Uansett, jeg bør informere om dette med en gang. Jeg skal ikke blogge om dagelige opplevesler på skole og fritid, men om min store lidenskap. Nemlig spilling. Jeg foretrekker å kalle det gaming, men for de uinnvidde betyr dette at jeg elsker å spille dataspill, hvor sprøtt dette enn måtte høres ut. Så hvis dette er noe som ikke interesserer deg overhodet, foreslår jeg at du enten lukker denne bloggen, eller utforsker mer om gaming og prøver det ut litt selv for å se om det er noe for deg. Spill er et fantasisk medie som har vokst seg gigantisk de siste årene, og jeg håper at enda flere vil interessere seg for det etterhvert.
For dere gamere der ute, jeg vil for det meste skrive slik gamere vil forstå, så ikke bekymre dere om at jeg kommer til å forklare hvert bidige fenomen som ikke-gamere ikke vet om. Men jeg kommer til å forklare et par ord slik at nybegynnere skjønner litt også.
Jeg kommer til å blogge om gaming-opplevelsene jeg har hatt den siste tiden, men også om hva jeg tror om spill som kommer i fremtiden, samt noen små anmeldelser nå og da. Jeg vil også kommentere andre ting jeg føler for, som uttalelser fra spillutviklere, osv. Jeg håper dere vil finne bloggen min interessant, eller i det minste at det faktisk er noen som leser dette. Jeg setter stor pris på kommentarer, og deltar gjerne i diskusjoner.
Mer var det ikke å si for denne gang. Jeg blogger så snart jeg har noe å blogge om, og håper å få en stor og god blogg til slutt!
-Shampoo
Abonner på:
Innlegg (Atom)
