Anmeldelse: Metal Gear Solid

Metal Gear Solid (1998) er et spill utviklet av Japanske Konami, med legenden og geniet Hideo Kojima i spissen. Ja, geni. For det er akkurat det Metal Gear Solid er. En genistrek av de aller, aller sjeldneste.

Spillet starter med en lang filmsekvens, hvor hovedpersonen, Solid Snake, er blitt hentet tilbake fra seks år pensjon i Alaska. En gjeng terrorister har utviklet Metal Gear Rex, et mobilt våpen som kan skyte atomraketter. Terroristene truer med å angripe USA med mindre de gir terroristene liket til den legendariske leiemorderen Big Boss. Det er naturligvis opp til Snake å bryte seg inn i basen deres og sabotere planene, noe som er lettere sagt enn gjort. Det eneste du starter med er en kikkert og en pakke sigaretter du smuglet med deg i magen. Alt annet utstyr må du plukke opp senere.

Det første man legger merke til er kontrollene. Med en gang man begynner å spille, merker man

at kontrollene er ulikt alt annet man finner i 2009. Det er ganske avansert, men fungerer bra med en gang man setter seg inn i det.

Så er det selvfølgelig grafikken. Spillet er 11 år gammelt, og det fører naturligvis til at grafikken ikke holder den teknisk høye standaren andre spill gjør i dag, men den skal visstnok ha vært god den gangen spillet kom ut. Designmessig er det veldig bra, med mange artige detaljer og et godt design på bygningene og omgivelsene. Det er ikke noe vakkert spill, men det prøver det heller ikke å være. Temaet her er iskaldt stål, og du får virkelig følelsen av at du er i en kald og dyster militær base, noe lyden hjelper til med. Lyden er veldig godt gjennomført, og stemmeskuespillet er også et punkt spillet gjør det veldig bra på.

Du skal nemlig lete lenge etter å finne en mer fargerik gjeng enn den du finner på din codec. Codecen er en slags liten radio, hvis mikrofoner er plasert inne i Snakes øre. Du kan når som helst kontakte noen på codecen, enten det er teknikkeren Mei Ling, våpeneksperten Nastasha eller nerden Otacon. Stemmeskuespillet er av øverste klasse på alle figurer i spillet, inkludert David Hayter som gir stemmen til Snake.

Men hva gjør man i Metal Gear Solid? Serien er kjent for å ha et snikpreget action-gameplay,

og det er vel stort sett det som er esset til spillet gameplaymessig. I 1998 var det revolusjonerende, ulikt alt annet på markedet (noe det fortsatt er). Du overlever ikke om du løper inn som Rambo og prøver å plaffe ned hver eneste fiende du får øye på. Det er dessuten ikke særlig gøy heller. Halve poenget er å snike seg forbi vaktene, og i det minste ta livet av dem uten at noen i nærheten legger merke til det. Du sitter igjen med en veldig god følelse etter å ha tatt ut fire vakter i ett rom, uten at noen rakk å rope på hjelp før du plantet en kule eller to i hodet på dem.

Historien er kanskje spillets viktigste element, og den er intet annet enn fantastisk. Det var historien jeg virkelig falt for, og den er bunnsolid. Det er vanskelig å si så mye uten å røpe noe, du må rett og slett spille spillet selv. Jeg kan si at historien er alt annet enn simpel. For eksempel, det er et virus inne i bildet. Men i stedet for å si "Viruset angriper hjernen din innefra", kommer man

med grundige beskrivelser av hvordan viruset angriper forskjellige organer, så detaljert forklart at jeg slet med å følge med selv.

Sjefskampene er også blant spillets store høydepunkter. Her må du inn i alle mulige slags kamper, mot fargerike og interessante fiender. Du er blant annet i kamp mot en sniper, en ninja, og det nærmeste du kommer en menneskelig tank. I hver av kampene må du endre strategi, og det er alltid noe spesielt man må gjøre for å vinne hver kamp.

Å spille Metal Gear Solid var en helt unik opplevelse. Spillet er et kunststykke i spillverdenen, og jeg anbefaler alle til å spille gjennom dette mesterverket av Konami og Hideo Kojima. Det er en opplevelse iallefall jeg ikke ville vært foruten.

Karakter: 10/10

PS: Tilgi den dårlige oppsettingen i fohold til bilder og tekst, det ser mye bedre ut i innlegg-boksen. Skjønner ikke hvorfor, men har ikke fått helt dreisen på dette enda.