Da er julen over for denne gang. De fleste har vel blitt ferdige med å åpne gaver, og driver kanskje og rydder opp litt, eller besøker familien i romjula. Det siste er akkurat det som skjer her hjemme, noe som egentlig er litt kjipt. Jeg fikk nemlig altfor mange spill til jul. 12 nye spill pryder nå hyllene mine (spillhyllene), noe jeg egentlig synes er litt for mye. OK, det er akkurat passe, men jeg ble litt satt ut da jeg åpna spill etter spill etter spill. Noen av dem hadde jeg fra før, og er blitt enten borte eller ødelagt. Noen andre er spill jeg har hatt lyst på lenge, men som kom såppas sent på året at jeg for lengst har brukt opp pengene mine på andre spill. Uansett, jeg fikk følgende:
Til PC: World in Confict, Fallout 2, Fallout 3 (Har det på PS3, men vil ha G.E.C.K og mods)
Til Xbox 360: Gears of War, Gears of War 2 Limited Editon, Mass Effect
PS2: God of War, God of War 2
PS3: Mirror's Edge, Prince of Persia, Guitar Hero World Tour Complete Band Pack, og sist, men ikke minst, Little Big Planet!
God of War 1 & 2 og GeoW 1 er de spillene som er blitt borte/ødelagt. Little Big Planet, som er et av mine desidert favorittspill i år, har jeg hittil bare lånt av en venn, som kom tidlig i desember og ville ha det tilbake. Jeg ble rett og slett litt paff, og dagene føltes tomme. Nå er det heldigvis tilbake på hyllen, og det var det første jeg spilte 1.juledag, og er like fantastisk fortsatt. Har fått sniket meg til å spille Mass Effect et par timer, og det virker veldig lovende.
Nok om det. Jeg har som sagt, vært mye hos familien i det siste, litt for mye for mye etter min smak. Med så mange praktspill jeg må pløye meg gjennom, går familiebesøkene rett og slett for det meste til nedtelling til vi skal hjem igjen. Du synes kanskje dette høres sykt ut, som om jeg er en tragisk no-lifer uten mye annet å gjøre enn å spille spill. Det er feil, jeg blir bare så oppgitt når jeg nå har vært på familiemiddager hver dag i over en uke, og flere venter. Jeg setter pris på å besøke dem, men det kan bli litt for mye av det gode.
Derfor gleder jeg meg faktisk til ferien er over, for selv om jeg har liten tid til å spille da, har jeg desto mindre tid nå, hvor sprøtt det enn høres ut. Som en konklusjon, jeg er veldig fornøyd med årets julegaver (fortell gjerne hva dere har fått av spill i kommentarboksen), men irriterer meg over at jeg får så liten tid til å spille dem. Jeg bruker faktisk tid jeg kan bruke på å spille til å blogge... Snakkes senere, Sackboy venter!
-Shampoo
fredag 26. desember 2008
tirsdag 23. desember 2008
Drømmefall - Gi oss en oppfølger!
Den er nå lille julaften. Her i huset har vi blitt ferdige med gave-innhandlinger, rengjøring og pynting. Jeg skal gi bort min Stasjonære PC til lillebroren min i julegave, siden jeg har fikk en bærbar som er mye bedre for noen måneder siden (Qosmio X300).
I det siste har jeg skyntet meg med å tømme PCen, og gjøre den klar for broren min. Jeg har blandt annet fullført noen spill jeg hadde begynt på, jeg ville jo ikke starte på nytt med den bærbare. Et av disse spillene var Drømmefall: Den Lengste Reisen. Et spill av norske FunCom, som jeg skaffet meg Collector's Edition av for et par måneder siden. Jeg fikk startet litt på det for en stund siden, men grunnet personlige årsaker fikk jeg aldri fortsatt med det. Jeg tenkte jeg skulle gjøre et skippertak og pløye meg gjennom det, slik at PCen min var klar til å gis bort.
Gjett om jeg er glad for at jeg gjorde det!
Da jeg fortsatte å spille, var jeg på kapittel 2 eller 3. Det var med andre ord en del igjen på spillet, så jeg tenkte jeg måtte kjappe meg. Det klarte jeg ikke. Spillet rev meg etterhvert med med historien, slik som få andre spill har gjort med meg før, så jeg ble pent nødt til å kose meg med spillet. Jeg har ikke tid til å komme med en lang anmeldelse, men jeg kan si at historien er blandt de aller beste jeg har opplevd i et spill noensinne. Musikken var også fantastisk, og stemmeskuespillet var på topp. Jeg spilte gjennom med engelsk tale, men byttet stadig til norsk for å høre hvordan de norske stemmene var. Jeg kjente igjen mange stemmer, som Nils Vogt og Erik Skøld. Jeg syntes kontrollene var ubehagelige i starten, men jeg ble fort vandt til dem. De fleste gåtene var ganske enkle, men jeg måtte bryne meg på et par. Grafikk er aldri veldig viktig i spill, men Drømmefall hadde vakre og kreative omgivelser og mennesker, selv om det ikke er det mest teknologisk overlegne på den fronten (det er jo fra 2006). Kampsystemet, derimot, er ikke mye å skryte av, men det er et greit avbrekk fra gåteløsningen og utforskningen. Apropos, jeg elsker å utforske stedene, særlig Arkadia, den magiske verdenen. Det er mange artige detaljer, og jeg har prøvd å snakke med absolutt alle personene i spillet. Alt i alt var det et fantastisk spill, som jeg gir en solid 9/10.
Men det er én ting som plager meg. Slutten. Den var veldig bra, det er ikke det. Men den skriker etter en oppfølger. Jeg vet FunCom har sagt at de jobbet med dem, men også at de har lagt de til side mens de jobber med utgitte Age of Conan og The Secret World. Mange tanker flyr rundt i hodet mitt nå. Med tanke på at AoC ikke har blitt noen stor suksess enda, funderer jeg mye på hva som skjer hvis The Secret World ikke blir noen suksess heller. Hva om FunCom går konkurs? Jeg er den typen som er nødt til å få med meg hele historien når jeg først har begynt på noe, om det så er et spill, en film eller en bok. Jeg kommer med andre ord til å kjøpe Den Lengste Reisen (første spill i serien) i løpet av en uke, og spille gjennom det. Jeg er derfor livredd for at noe skal skje, og at FunCom aldri får utviklet oppfølgeren de har lovet oss. Jeg har sendt mail til Ragnar Tørnquist, skribent og designer for FunCom, og spurt han ut om disse spørsmålene, og jeg skulle gjerne spurt han om mer. Det er nesten så jeg vurderer å finne ut hvor han bor, dra til han og spørre han ut ansikt til ansikt.
Det er ofte jeg tenker på slike ting. Kanskje jeg er paranoid, men jeg får ikke sove godt før jeg finner ut av slike ting. Jeg husker at jeg for noen år siden, da Harry Potter-manien var på sitt verste, var utrolig bekymret for at forfatteren skulle dø, slik at jeg aldri fant ut hvordan det gikk. Det kan sammenlignes med det, ja. Jeg sverger at om jeg vinner ti millioner i lotto, skal jeg snakke med FunCom og gi de pengene om de lover å jobbe vidre med Drømmefall.
Huff, dette ble kanskje ikke et veldig bra blogg-innlegg. Husk at jeg er ny på dette, og bare forteller tanker jeg tar rett ut av hodet mitt. Dette skulle egentlig bli et muntert og lykkelig innlegg om hva jeg regner med å få til jul, men istedet ble det altså det dere ser her. Jeg håper ikke jeg kjedet dere ihjel med dette, ettersom det ikke er sikkert dere interesserer dere for Drømmefall i det hele tatt. Men det var godt å få det ut, da det ikke er noen jeg kjenner utenfor internett som bryr seg om slikt.
Jeg kommer uansett til å skrive i morgen, og fortelle hvilke spill jeg fikk til jul, og så vidre. Jeg vil også informere dere så fort som mulig om jeg skulle få svar fra Ragnar Tørnquist.
-Shampoo
PS: Om noen fra FunCom, eller Ragnar Tørnquist selv, leser dette, legg igjen en kommentar! Fortell hvordan det går i utviklingen av TSW, eller TLJ for den sags skyld. Hva som helst!
I det siste har jeg skyntet meg med å tømme PCen, og gjøre den klar for broren min. Jeg har blandt annet fullført noen spill jeg hadde begynt på, jeg ville jo ikke starte på nytt med den bærbare. Et av disse spillene var Drømmefall: Den Lengste Reisen. Et spill av norske FunCom, som jeg skaffet meg Collector's Edition av for et par måneder siden. Jeg fikk startet litt på det for en stund siden, men grunnet personlige årsaker fikk jeg aldri fortsatt med det. Jeg tenkte jeg skulle gjøre et skippertak og pløye meg gjennom det, slik at PCen min var klar til å gis bort.
Gjett om jeg er glad for at jeg gjorde det!
Da jeg fortsatte å spille, var jeg på kapittel 2 eller 3. Det var med andre ord en del igjen på spillet, så jeg tenkte jeg måtte kjappe meg. Det klarte jeg ikke. Spillet rev meg etterhvert med med historien, slik som få andre spill har gjort med meg før, så jeg ble pent nødt til å kose meg med spillet. Jeg har ikke tid til å komme med en lang anmeldelse, men jeg kan si at historien er blandt de aller beste jeg har opplevd i et spill noensinne. Musikken var også fantastisk, og stemmeskuespillet var på topp. Jeg spilte gjennom med engelsk tale, men byttet stadig til norsk for å høre hvordan de norske stemmene var. Jeg kjente igjen mange stemmer, som Nils Vogt og Erik Skøld. Jeg syntes kontrollene var ubehagelige i starten, men jeg ble fort vandt til dem. De fleste gåtene var ganske enkle, men jeg måtte bryne meg på et par. Grafikk er aldri veldig viktig i spill, men Drømmefall hadde vakre og kreative omgivelser og mennesker, selv om det ikke er det mest teknologisk overlegne på den fronten (det er jo fra 2006). Kampsystemet, derimot, er ikke mye å skryte av, men det er et greit avbrekk fra gåteløsningen og utforskningen. Apropos, jeg elsker å utforske stedene, særlig Arkadia, den magiske verdenen. Det er mange artige detaljer, og jeg har prøvd å snakke med absolutt alle personene i spillet. Alt i alt var det et fantastisk spill, som jeg gir en solid 9/10.
Men det er én ting som plager meg. Slutten. Den var veldig bra, det er ikke det. Men den skriker etter en oppfølger. Jeg vet FunCom har sagt at de jobbet med dem, men også at de har lagt de til side mens de jobber med utgitte Age of Conan og The Secret World. Mange tanker flyr rundt i hodet mitt nå. Med tanke på at AoC ikke har blitt noen stor suksess enda, funderer jeg mye på hva som skjer hvis The Secret World ikke blir noen suksess heller. Hva om FunCom går konkurs? Jeg er den typen som er nødt til å få med meg hele historien når jeg først har begynt på noe, om det så er et spill, en film eller en bok. Jeg kommer med andre ord til å kjøpe Den Lengste Reisen (første spill i serien) i løpet av en uke, og spille gjennom det. Jeg er derfor livredd for at noe skal skje, og at FunCom aldri får utviklet oppfølgeren de har lovet oss. Jeg har sendt mail til Ragnar Tørnquist, skribent og designer for FunCom, og spurt han ut om disse spørsmålene, og jeg skulle gjerne spurt han om mer. Det er nesten så jeg vurderer å finne ut hvor han bor, dra til han og spørre han ut ansikt til ansikt.
Det er ofte jeg tenker på slike ting. Kanskje jeg er paranoid, men jeg får ikke sove godt før jeg finner ut av slike ting. Jeg husker at jeg for noen år siden, da Harry Potter-manien var på sitt verste, var utrolig bekymret for at forfatteren skulle dø, slik at jeg aldri fant ut hvordan det gikk. Det kan sammenlignes med det, ja. Jeg sverger at om jeg vinner ti millioner i lotto, skal jeg snakke med FunCom og gi de pengene om de lover å jobbe vidre med Drømmefall.
Huff, dette ble kanskje ikke et veldig bra blogg-innlegg. Husk at jeg er ny på dette, og bare forteller tanker jeg tar rett ut av hodet mitt. Dette skulle egentlig bli et muntert og lykkelig innlegg om hva jeg regner med å få til jul, men istedet ble det altså det dere ser her. Jeg håper ikke jeg kjedet dere ihjel med dette, ettersom det ikke er sikkert dere interesserer dere for Drømmefall i det hele tatt. Men det var godt å få det ut, da det ikke er noen jeg kjenner utenfor internett som bryr seg om slikt.
Jeg kommer uansett til å skrive i morgen, og fortelle hvilke spill jeg fikk til jul, og så vidre. Jeg vil også informere dere så fort som mulig om jeg skulle få svar fra Ragnar Tørnquist.
-Shampoo
PS: Om noen fra FunCom, eller Ragnar Tørnquist selv, leser dette, legg igjen en kommentar! Fortell hvordan det går i utviklingen av TSW, eller TLJ for den sags skyld. Hva som helst!
søndag 21. desember 2008
En Gamer's Blogg
God dag!
Da var jeg også blitt en del av blogging-samfunnet. Jeg har lest en del blogger før, men aldri blogget selv. Jeg håper jeg vil få glede av å blogge, da jeg ser mange andre får nettopp det. I starten vil jeg ta det litt som en dagbok, men forhåpentligvis blir jeg bedre med tiden og lager litt mer profesjonelle blogger.
Uansett, jeg bør informere om dette med en gang. Jeg skal ikke blogge om dagelige opplevesler på skole og fritid, men om min store lidenskap. Nemlig spilling. Jeg foretrekker å kalle det gaming, men for de uinnvidde betyr dette at jeg elsker å spille dataspill, hvor sprøtt dette enn måtte høres ut. Så hvis dette er noe som ikke interesserer deg overhodet, foreslår jeg at du enten lukker denne bloggen, eller utforsker mer om gaming og prøver det ut litt selv for å se om det er noe for deg. Spill er et fantasisk medie som har vokst seg gigantisk de siste årene, og jeg håper at enda flere vil interessere seg for det etterhvert.
For dere gamere der ute, jeg vil for det meste skrive slik gamere vil forstå, så ikke bekymre dere om at jeg kommer til å forklare hvert bidige fenomen som ikke-gamere ikke vet om. Men jeg kommer til å forklare et par ord slik at nybegynnere skjønner litt også.
Jeg kommer til å blogge om gaming-opplevelsene jeg har hatt den siste tiden, men også om hva jeg tror om spill som kommer i fremtiden, samt noen små anmeldelser nå og da. Jeg vil også kommentere andre ting jeg føler for, som uttalelser fra spillutviklere, osv. Jeg håper dere vil finne bloggen min interessant, eller i det minste at det faktisk er noen som leser dette. Jeg setter stor pris på kommentarer, og deltar gjerne i diskusjoner.
Mer var det ikke å si for denne gang. Jeg blogger så snart jeg har noe å blogge om, og håper å få en stor og god blogg til slutt!
-Shampoo
Da var jeg også blitt en del av blogging-samfunnet. Jeg har lest en del blogger før, men aldri blogget selv. Jeg håper jeg vil få glede av å blogge, da jeg ser mange andre får nettopp det. I starten vil jeg ta det litt som en dagbok, men forhåpentligvis blir jeg bedre med tiden og lager litt mer profesjonelle blogger.
Uansett, jeg bør informere om dette med en gang. Jeg skal ikke blogge om dagelige opplevesler på skole og fritid, men om min store lidenskap. Nemlig spilling. Jeg foretrekker å kalle det gaming, men for de uinnvidde betyr dette at jeg elsker å spille dataspill, hvor sprøtt dette enn måtte høres ut. Så hvis dette er noe som ikke interesserer deg overhodet, foreslår jeg at du enten lukker denne bloggen, eller utforsker mer om gaming og prøver det ut litt selv for å se om det er noe for deg. Spill er et fantasisk medie som har vokst seg gigantisk de siste årene, og jeg håper at enda flere vil interessere seg for det etterhvert.
For dere gamere der ute, jeg vil for det meste skrive slik gamere vil forstå, så ikke bekymre dere om at jeg kommer til å forklare hvert bidige fenomen som ikke-gamere ikke vet om. Men jeg kommer til å forklare et par ord slik at nybegynnere skjønner litt også.
Jeg kommer til å blogge om gaming-opplevelsene jeg har hatt den siste tiden, men også om hva jeg tror om spill som kommer i fremtiden, samt noen små anmeldelser nå og da. Jeg vil også kommentere andre ting jeg føler for, som uttalelser fra spillutviklere, osv. Jeg håper dere vil finne bloggen min interessant, eller i det minste at det faktisk er noen som leser dette. Jeg setter stor pris på kommentarer, og deltar gjerne i diskusjoner.
Mer var det ikke å si for denne gang. Jeg blogger så snart jeg har noe å blogge om, og håper å få en stor og god blogg til slutt!
-Shampoo
Abonner på:
Innlegg (Atom)
